Psykolo i Oslo

Psykologtjenester i Oslo

    I Norge har alle personer over 18 år rett til rask og nødvendig psykisk helsehjelp. I noen kommuner er denne grensen 16 år. I Oslo kommune er de ulike tjenestene delt inn i de ulike bydelene, og tjenestetilbudet kan variere ut ifra hvilken bydel man har tilknytning til. Det finnes mange ulike tilbud innenfor psykisk helsehjelp.

    Det vanligste og mest kjente tilbudet å benytte seg av, er psykologhjelp. Her krever det ofte en henvisning fra enten fastlege eller en annen helsetjeneste.

    I Oslo kommune finnes det også flere andre tilbud innenfor psykisk helsehjelp, for eksempel rask psykisk helsehjelp, som igjen er en del av de ulike tilbudene internt i bydelene.

    Dette er et lavterskeltilbud som verken krever legeerklæring eller henvisning. Det finnes også ulike tilbud for studenter og unge i Oslo kommune, som legger vekt på rask, gratis og lett tilgjengelig psykisk helsehjelp.

    Hvordan komme i kontakt med psykolog og hvor finner man de?

    Psykologer finnes på mange steder og områder rundt om i samfunnet. De fleste psykologene jobber på sykehus, herunder innunder DPS, eller i den kommunale kommunehelsetjenesten. I Oslo kommune blir dette innad i de ulike bydelene og tjenestene som tilbys her. I tillegg til dette finner man også psykologer i barnevernet, på skoler, i ulike rådgivningstjenester og lignende.

    For å komme i kontakt med en psykolog, kan ofte fastlegen fungere som en inngangsbillett inn til psykisk helsehjelp. Fastlegen kan hjelpe til med lette til moderate psykiske helseplager, samtidig som han eller hun også kan henvise deg videre til en psykolog dersom det er behov for det.

    Dersom man ønsker å benytte seg av lavterskeltilbud innenfor de ulike bydelene, som for eksempel psykologtjeneste innenfor rask, psykisk helsehjelp, sender man en mail til Oslo kommune og starter kontakten derfra. Er man student finnes det svært gode tilbud tilknyttet SiO – en studenttjeneste i Oslo kommune.

     

    Samtale hos psykolog

    En psykolog kan være behjelpelig med å bearbeide og løse eventuelle vansker man sliter med. Mange sitter med inntrykk av at man må ha en alvorlig psykisk lidelse eller ha store psykiske problemer for å snakke med en psykolog.

    Dette er langt i fra sannheten. I realiteten finnes det ingen fasit på hva som skal til før man «kvalifiserer» seg til en samtale med en psykolog.

    Det kan være alt fra lettere livsproblemer, til alvorlige traumer eller tunge psykiske lidelser, som gjør at man har behov for samtale hos psykolog. Dersom man opplever en tyngre periode i livet, eller om man sitter med mange vonde følelser inni seg, kan det være lurt å søke hjelp.

    En psykolog en bred faglig forståelse av mennesker psykologiske behov, samt hvorfor vi tenker som vi gjør og hva som skal til for veien mot bedring. En psykolog vet også hvordan man skal arbeide for å forebygge mot psykiske lidelser og hva som fremmer god psykisk helse.

    Som sagt finnes det ingen fasit på hvor store problemer man må ha, før man kan snakke med en psykolog. Avhengig av problematikken man står ovenfor, vil arbeidsmetoden variere.

    I samtale med en psykolog, vil man samarbeide mot å hente fram pasientens egne ressurser i arbeidet mot å håndtere vonde følelser eller mørke tanker. Det foregår også et gjensidig samarbeid mellom psykolog og pasient for å kartlegge behandlingen som skal bli gitt.

    Hver behandling er tilpasset den enkelte pasient og dens behov og problematikk. En vanlig psykologtime varer som regel ca. 1 time. Hvor mange ganger man går til psykolog vil variere fra person til person. Noen har fast avtale en gang i måneden, mens andre har behov for flere timer i løpet av en uke.

    Psykoterapi / Samtaleterapi

    Psykoterapi (også kalt samtaleterapi) er en behandlingsmetode som har eksistert i flere hundre år. Denne typen behandling baserer seg på samtale mellom behandler og pasient.

    Samtalen handler som regel om ting som er forbundet med de problemene man sliter med, samt vonde følelser tilknyttet dette. I tillegg skal denne typen behandling bidra til at pasienten i større grad evner å sette egne opplevelser inn i et helhetsperspektiv.

    Dette skal igjen bidra til at man fungerer bedre i hverdagen og livet generelt. Det er ikke uvanlig at man kombinerer flere metoder og ulike typer samtaleterapi i arbeidet mot behandling. Til tross for at det finnes svært mange forskjellige former for samtaleterapi, er det to metoder som ofte blir omtalt som de to vanligste metodene; Kognitiv terapi og psykodynamisk terapi.

    Kognitiv terapi (KAT)

    Kognitiv terapi eller kognitiv atferdsterapi er en metode som ofte brukes i behandling med personer med bipolar lidelse eller andre psykoselidelser.

    Vanligvis har denne typen behandling er varighet på omtrent 15-20 timer. Denne behandlingsmetoden handler om å forstå sammenhengen mellom tanker og følelser og hvordan dette kan påvirke ens fungering og symptombilde.

    Psykodynamisk terapi

    Psykodynamisk terapi blir ofte brukt for å undersøke og få økt forståelse tilknyttet erfaringene som personer med psykoselidelser har mens de er i ikke-psykotiske perioder. En person som er midt oppe i en psykotisk periode, vil ikke være egnet for terapi.

    I Norge har alle personer over 18 år rett til rask og nødvendig psykisk helsehjelp. I noen kommuner er denne grensen 16 år. I Oslo kommune er de ulike tjenestene delt inn i de ulike bydelene, og tjenestetilbudet kan variere ut ifra hvilken bydel man har tilknytning til. Det finnes mange ulike tilbud innenfor psykisk helsehjelp. Det vanligste og mest kjente tilbudet å benytte seg av, er psykologhjelp. Her krever det ofte en henvisning fra…