Traumer – symptomer, årsaker og behandling

Begrepet traume kan beskrives som en følelsesmessig reaksjon på en alvorlig hendelse. Eksempler på dette kan være en ulykke eller en voldtekt. Umiddelbart etter hendelsen er sjokk og fornektelse vanlige reaksjoner å oppleve.

Langsiktige reaksjoner inkluderer blant annet uforutsigbare følelser, tilbakeblikk og fysiske symptomer slik som hodepine eller kvalme. Selv om disse følelsene er normale, har noen mennesker problemer med å komme videre med livet etter de har opplevd et traume.

Ikke alle som opplever en stressende hendelse vil utvikle traume. Det finnes også ulike typer traumer. Noen mennesker vil utvikle symptomer som går over etter noen uker, mens andre vil oppleve langtidseffekter som strekker seg over lengre perioder, noen ganger gjennom hele livet.

Med behandling kan folk ta opp årsaken til traumet og finne måter å håndtere symptomene på. Det finnes flere typer for behandling, men den som har vist seg å være mest effektiv for personer flest, er å oppsøke en psykolog.

Forskjellen mellom akutt stresslidelse og posttraumatisk stresslidelse

Noen mennesker opplever flere symptomer etter en alvorlig hendelse, men opplever at disse symptomene avtar etter relativt kort tid, dette kalles akutt stresslidelse (ASD).

Når symptomene varer mer enn en måned og har en alvorlig påvirkning på personens funksjonsevne, kan personen lide av posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Noen mennesker med PTSD vil ikke ha synlige symptomer rett etter traume, men de vises ofte flere måneder etter selve hendelsen tok sted.

Noen vil være plaget av disse symptomene resten av livet. Symptomer på PTSD kan være panikkanfall, depresjon, selvmordstanker, rusmisbruk, ensomhet og det å ikke kunne fullføre daglige gjøremål som følge av disse symptomene.

Hva forårsaker traumer?

Erfaringer som kan være traumatiske inkluderer blant annet:

• Fysisk, seksuell og emosjonell mishandling
• Forsømmelse fra barndommen
• Det å leve med et familiemedlem med psykiske helse- eller rusforstyrrelser
• Plutselig adskillelse fra en nær relasjon
• Fattigdom
• Rasisme, diskriminering og undertrykkelse
• Vold i samfunnet, krig, eller terrorisme

Hvordan kan traumer ha en negativ påvirkning på helsen vår?

Personer som er rammet av traumer kan utvikle mestringsmekanismer for å lindre den psykiske og/eller fysiske smerten de føler som følge av traumet. Noen ganger involverer disse strategiene handlinger som kan ha en negativ påvirkning på helsen vår.

Eksempler på slike mestringsmekanismer kan være usunn overspising, tobakksbruk eller narkotika- og alkoholmisbruk.

Disse mestringsmekanismene kan gi en viss lindring for personen det gjelder, men de kan også bidra til angst, sosial isolasjon og andre kroniske sykdommer.

Hvordan påvirker traumer våre relasjoner?

Uavhengig av hvilken type traume en person har opplevd, vil traumatiske opplevelser kunne ha en påvirkning på relasjonene man har. Når en person opplever traumer, kan han eller hun føle seg utrygg, forrådt og/eller ha problemer med å stole på andre. Dette kan føre til økte følelser, slik som sinne eller aggresjon, eller skam og isolasjon.

Kan effektene av traumer unngås?

Forskning har vist at ulike beskyttelsesfaktorer kan bidra til å skjerme individer fra symptomene traumer kan gi, i tillegg til å bidra til en resilient utvikling for å hjelpe til med å overvinne motgang og møte eventuelle utfordringer.

Eksempler på beskyttelsesfaktorer som kan ha stor påvirkning hos en person kan være støttende familiemedlemmer eller andre viktige personer i personens liv.

En spesifikk lærer eller annen omsorgsperson kan for eksempel erstatte manglende støtte fra familiemedlemmer og dermed være en avgjørende beskyttelsesfaktor. Desto flere beskyttelsesfaktorer en person har, vil muligheten personen har til å overkomme traume, øke.

Hvordan påvirker traumer utviklingen hos barn?

I de første 1000 dagene av livet vårt, er hjernen i en svært kritisk utviklingsperiode. Traumer kan påvirke områder i hjernen som knyttes til våres kognitive funksjoner, slik som korttidshukommelse og emosjonell regulering, og kan ha en negativ påvirkning på disse.

Flere studier har vist at tidlig og negativt stress kan ha en påvirkning på hjernens utvikling. Hjernen vår vil hele tiden være utsatt for påvirkning fra erfaringer, og den er flink til å reparere seg fra disse, men i tidlig alder vil den være mer mottakelig. Barndomstraumer anes altså derfor å være av spesielt alvorlig faktor, da de har en stor påvirkning på barnets utviklingsprosess.

Ettervirkning av barndomstraumer?

Voksne som opplever traumer i barndommen vil i mange tilfeller oppleve å ulike ettervirkninger av dette, og i de aller fleste tilfeller er disse ubevisste. Hjernen kan slite med å reagere på riktig måte i situasjoner som ellers ville virke normale og ikke-truende.

Dette forklarer delvis hvorfor mange voksne som har opplevd traumer i barndommen, sliter med depresjon, angst og andre problemer knyttet til følelsesmessig regulering.

Disse psykiske helseproblemene kan bidra til langsiktige vanskeligheter med å opprettholde sunne relasjoner, og føre til problemer på skolen eller jobben.

Traumebehandling

Traumer kan ha en svært negativ påvirkning på vår evne til å bygge relasjoner, dette kan ofte ha en negativ påvirkning på vårt personlige og profesjonelle liv.  Det er flere behandlingsmuligheter som kan bidra til å overkomme disse traumene.

Endring av livsstil

Livsstilsendringer er et tidlig behandlingsalternativ å vurdere. Å spise sunt, trene, unngå alkohol og rusmidler, få nok søvn og vektlegge egenomsorg kan bidra til å lindre traumesymptomer.

Psykologhjelp

Psykologhjelp kan hjelpe en person med å utvikle mestringsevner og adressere uløste følelser som holder dem fast. Eksponeringsterapi og kognitiv terapi er to av vanligste behandlingene for traumer og PTSD.

Reaksjoner på traumer

En traumatisert person kan føle en rekke følelser både umiddelbart etter hendelsen og på lang sikt. De kan føle seg overveldet, hjelpeløse, sjokkerte eller ha problemer med å bearbeide opplevelsene sine. Traumer kan også forårsake fysiske symptomer.

Måten en person reagerer på traumer på avhenger av mange faktorer, for eksempel alvorlighetsgraden av traume, tilgjengelig støtte for personen etter hendelsen, andre stressfaktorer i personens liv, personlighetstrekk, grad av resilient utvikling og om personen har opplevd traumer tidligere.

Vanlige reaksjoner inkluderer en rekke mentale, emosjonelle, fysiske og atferdsmessige reaksjoner. Disse reaksjonene er normale, og i de fleste tilfeller avtar de av seg selv.

Psykiske reaksjoner på traumer inkluderer:

• Redusert konsentrasjon og hukommelse
• Påtrengende tanker om hendelsen
• Forvirring eller desorientering.

Emosjonelle reaksjoner på traumer kan omfatte:

• Frykt, angst og panikksjokk
• Problemer med å tro på det som har skjedd, føle seg løsrevet og forvirret
• Følelsen av følelsesløshet
• Manglende ønske om å være i kontakt med andre personer
• Følelsesmessige reaksjoner etter et traume kan i mange tilfeller føre til depresjon, selvisolering, skyldfølelse og overfølsomhet.

Fysiske reaksjoner på traumer:

• Tretthet eller utmattelse
• Forstyrret og dårlig søvn
• Oppkast og svimmelhet
• Hodepine
• Overdreven svetting
• Økt hjertefrekvens

Atferdsreaksjoner på traumer:

• Unngå situasjoner som kan gi minner om traume
• Manglende evne til å slutte å fokusere på traume
• Miste kontakten med mennesker som står en nær
• Miste evnen til å gjennomføre daglige rutiner
• Endret appetitt, ofte vist gjennom overspising eller underspising
• Økt bruk av alkohol, røyk eller andre tyngre stoffer
• Søvnproblemer

Kilde: https://www.iopt.no/boker/traumer-frykt-og-kjaerlighet/

Begrepet traume kan beskrives som en følelsesmessig reaksjon på en alvorlig hendelse. Eksempler på dette kan være en ulykke eller en voldtekt. Umiddelbart etter hendelsen er sjokk og fornektelse vanlige reaksjoner å oppleve. Langsiktige reaksjoner inkluderer blant annet uforutsigbare følelser, tilbakeblikk og fysiske symptomer slik som hodepine eller kvalme. Selv om disse følelsene er normale, har noen mennesker problemer med å komme videre med livet etter de har opplevd et traume. Ikke alle som opplever…